Draw Something igjen...

Logoen til DrawSomething.

Noen utvalgte tegninger som jeg har tegnet i appen Draw Something.

Tegnet i Draw Something.

Det blir fort en del småtegninger når en spiller Draw Something. En kan bruke bare fingrene til å tegne med, men jeg finner det mye lettere når jeg bruker en Pogo sketch stylus, som jeg fikk i gave for noen år siden. Nå finnes det mange flere varianter å velge mellom, f.eks Pogo sketch pro, Stylus Touch pen, Walcom Bamboo stylus og mange flere. Her en noen sider som har testet ut de forskjellige: iMore.com og Theverge.com.

Draw Something 2 for iPhone kom ut i dag den 25. april 2013, se mer her.

Jeg ser også at det kan bli en amerikansk TV-serie ut av dette, les mer om dette her.

Channel 4 lanserer at de skal sende et program "Draw it" som er basert på DrawSomething, les mer her.

Noe forunderlig kan skje...

Her er Ida, glad og fornøyd, på vei til barnehagen med dukken.

For tiden er jeg ute i praksis i en barnehage, og i denne perioden skal jeg gjennomføre en dramaoppgave for de minste. Når jeg jobbet med oppgaven på skolen så tilrettela vi den for de eldste barna i en barnehage, men det var før vi visste hvilken gruppe barn vi skulle fremføre for. Så når jeg nå skulle fremføre dette måtte jeg endre ganske mye.

Temaet jeg ville ta opp var hvordan ser vi ut når vi er glad og hvordan ser vi ut når vi er lei oss. Jeg begynte først med å fortelle en liten historie som i korte trekk handler om Ida som nettopp hadde fylt tre år. I fødselsgave har hun fått en dukke som hun har ønsket seg lenge, og nå kan hun ikke vente med å vise den til vennen Kim i barnehagen. Hun er glad og danser på veien til barnehagen, og moren har problemer med å holde henne igjen for å få av henne klærne, før Ida begynner å lete etter Kim inne på avdelingen. Ida leter og leter, så kommer Ulla, en assistent, bort til henne og sier at Kim ikke kommer i barnehagen denne dagen. Da blir selvfølgelig Ida lei seg, i tillegg så tar Ulla fra henne dukken og sier at hun ikke kan ha den i barnehagen.

Jeg lurte lenge på om jeg skulle spille figuren Ida, om jeg skulle bruke en dukke, eller som jeg til slutt valgte, å tegne Ida. På den ene siden av arket tegnet jeg henne glad og på den andre siden tegnet jeg henne som lei seg. Etter å ha fargelagt og klippet ut figuren så laminerte jeg den slik at barna kunne ta litt i den. Dette gikk over all forventning, det så virkelig ut som barna klarte å leve seg inn i fortellingen og følte med Ida. Etterpå fortalte de ansatte om noen episoder som barna hadde opplevd i det siste hvor barna hadde vært glade eller lei seg. Og videre så viste vi voksne hvordan vi så ut når vi er glade og hvordan vi ser ut når vi er lei oss. Så avslutter vi med at barna får se hvordan de ser ut i speilet når de ser trist ut og når de ser glad ut. Både før og etter sang vi denne, og la til ett nytt vers.

Er du veldig glad og vet det?

Er du veldig glad og vet det, ja så klapp (klapp, klapp)
Er du veldig glad og vet det, ja så klapp (klapp, klapp)
Er du veldig glad og vet det, så la alle mennesker se det.
Er du veldig glad og vet det, ja så klapp.

Er du veldig glad og vet det ja så tramp (tramp, tramp) osv... 

Er du veldig glad og vet det ja så vink (vink, vink) osv... 

Er du veldig lei og vet det ja så grin (uhhu, uhhu) osv... 

Her er Ida lei seg.

Her ser vi på hvordan vi ser ut når vi er glad, eller lei oss.

Hjemmelaget bursdagskort

Her ser du noen av sidene i kortet.

Denne helgen fylte verdens beste far 70 år. Dette ble feiret i går kveld med nær familie og venner. Jeg skulle lage kortet mens den ene søsteren min stod for arrangementet.

Jeg brukte rød kartong i liggende A4 format som jeg brettet ned til stående A5-format, dette ble forsiden og baksiden. Jeg skar så ut 70-tallet med en kniv slik at en kunne se igjennom til en hvit side innenfor.

Innsidene er vanlige hvite ark i A4-format som jeg bretter til etter at jeg har printet de ut med ønsket tekst på. Da jeg var ferdig med å printe og brette sydde jeg alle arkene, inkludert omslaget (for og bakside), sammen i ryggen med en rød tråd.

Kvelden ble en kjempesuksess, jeg fikk inntrykk av at de aller fleste storkoste seg :)

Gi gjerne en kommentar om forklaringene mine på ting jeg lager ikke er gode nok, så skal jeg skjerpe meg :)

Draw Something

Tegninger som jeg har tegnet kjapt med appen Draw Something på iPad og iPhone.

Så ble jeg bitt av basillen jeg også. Det er artig å bli utfordret på å tegne ting som jeg vanligvis ikke ville ha funnet på å tegne. En kan også få oppgaver som er ganske vanskelig å tegne, men heldigvis får en tre alternativer, og da har det stort sett gått greit.

Det er godt en ikke trenger å være god til å tegne, det har blitt noen rare streker av og til. Men de jeg har tegnet med har heldigvis skjønt hva jeg ville fortelle med tegningen :)

Les mer om appen her: Draw Something

"Meg eier ingen" av Åse Linderborg

Før jul i fjor fikk gruppen som jeg er med i oppgaven å lese boken "Meg eier ingen" av Åsa Linderborg. Boken er egentlig utenfor pensum, men vi ble anbefalt å lese den likevel siden den var relevant i forhold til temaet vi skulle jobbe med i forprøven i pedagogikk denne uken. Jeg hadde i grunnen ikke hørt noe om Åsa Linderborg før jeg leste denne selvbiografiske romanen. Faktisk så liker jeg ikke å lese denne typen bøker heller. Men når jeg først var i gang så ble jeg grepet av fortellingen, og siden hun bare er ett år eldre enn meg så kunne jeg også sette meg inn i den tiden hun vokste opp. 

Og ja, jeg kan helt klart se at dette var en relevant bok i forhold til det å jobbe med barn, og jeg vil virkelig anbefale denne boken videre. Og nå er vi så heldig at Åsa er i Bergen, og i morgen skal hun ha en kulturtime på Høgskolen i Bergen, avdeling Landås. Gleder meg, jeg skal skrive hvordan det går etterpå.

Om boken (kilde):
Dette er Åsa Linderborgs fortelling om oppveksten med en alkoholisert pappa. Istedenfor å skrive en bitter bok forteller Linderborg med kjærlighet om faren, som ikke var i stand til å ta ordentlig vare på verken henne eller seg selv, men som likevel elsket henne. Linderborg jobber til daglig som kulturjournalist i svenske Aftonbladet. Dette er hennes første bok. Den ble en suksess både blant kritikere og publikum da den kom i Sverige og har fått stor oppmerksomhet også her hjemme.

«Meg eier ingen» er et nært portrett av forholdet mellom far og datter. Den gir et nostalgisk bilde av en barndom på 70-tallet og ser med kritisk blikk på klassesamfunnet. Åsa Linderborg er en av de som mener at klasseskiller i høyeste grad eksisterer i 2008. 

Boken hos Versal forlag.


Møte med Åse Linderborg, fredag 11. januar 2013 på Høgskolen i Bergen, avd. Landås.

Vi var tidlig ute, heldigvis, for salen ble kjapt fylt opp. Åsa Linderborg skulle bruke ca 45 minutter på å snakke om boken "Meg eier ingen". Først tenkte jeg ok, kanskje det blir litt kjedelig siden jeg allerede hadde lest boken, men hvor feil kan en ta?

Hun fortalte med en utrolig innlevelse, jeg fulgte med selv om jeg visste hva hun skulle si, for hun fulgte innholdet i boken. De som satt ved siden av meg hadde laptopen og iPaden på, og dillet med noe der i starten, men de måtte bare lukke og slå den av og følge med de også. Hun holdt på lengre enn de 45 minuttene hun skulle, men jeg følte ikke at det hadde gått så lang tid.

Etterpå ville hun svare på spørsmål. Først ble det spurt en del snille spørsmål, men etter hvert ble spørsmålene personlige og alvorlige, men på en fin måte. Temaet er jo alvorlig, hvor tidlig skal en gripe inn når det er omsorgssvikt, og når er det omsorgssvikt? Denne boken gir ikke svar på dette, ikke Åsa heller, men den er en gripende fortelling om en annerledes barndom. Vi som satt i salen ble vel enig om at hun hadde arvet fortellerkunsten av sin farfar. En liten hemmelighet røpet hun for oss i all fortrolighet også, men den skal jeg ikke røpe her :)

Godt nytt år :)

Illustrasjon: Anita S. Johannessen

Nå er vi allerede godt inne i det nye året, og jeg vil ønsker mine lesere ett riktig Godt nytt år!

Året mitt har fått en brå start, rett på med fremlegg og forprøver, men det går nå greit. Håper på å være mer aktiv innpå her, ser det har blitt færre innlegg enn det jeg hadde håpet på i fjor, men jeg satser nå på minimum en post i måneden fremover. Ikke daglig eller ukentlig, en må prøve å sette seg realistiske mål....så får vi se... kanskje jeg blir positivt overrasket til neste år :)

Engleprosjektet 2012

De siste tre ukene har bokstavelig talt fløyet. Vi har holdt på med et engleprosjekt. Klassen ble delt opp i fem grupper, og hver gruppe skulle lage en liten fortelling basert på den erkeengelen vi har fått tildelt.

Illustrasjon av Metatron. Kilde: http://www.home.no/shaumbra/metatron.htm

Vår gruppe fikk erkeengelen Metatron. Metatron var først den lærde personen Enok på jorden før Gud valgte å ta han til seg for å bli den erkeengelen som hadde ansvar for å skrive ned i "livets bok" alle de gode gjerningene folk på joden gjorde i tillegg til det som skjedde i himmelen Han voktet også livets tre. Metatron er også den eneste av erkeenglene som fikk se Gud rett i øynene.

Her er vår tolkning av når Metatron får utlevert 36 par vinger og en haug med øyner.

Jeg er veldig fornøyd med innsatsen til de jeg var på gruppe med, de var kjempeflinke. Siden jeg har vært borti det å sy klær før, valgte vi å sy våre egne skjørt og englevinger, toppene kjøpte vi som to for kr 199,- hos Cubus. Vi hadde tuppert håret vårt og hadde juleglitter i håret som vi kjøpte på IKEA. Resultatet ser du på bildet over. Vi bestod forprøven vår med glans, som lærerne sa :)

Hjemmelaget bursdagskort

Min onkel feiret 50-årsdagen sin denne helgen, det ble en kjempeflott fest. Min ene søster laget en deilig sjokoladekake, den andre søsteren min kjøpte inn gaver, og jeg laget bursdagskortet. En veldig grei arbeidsfordeling syntes jeg :)

Jeg ville lage et enkelt kort, uten noe dill-dall. Så for å lage kortet fant jeg frem litt forskjellige papirtyper  som jeg hadde liggende og prøvde å kombinere de og endte opp med disse.

I den brune kartongen som jeg valgte til omslag ville jeg skjære ut tallet femti. Jeg brukte fonten Stensil (viktig at en bruker denne typen font) og skrev 50 i et dokument i den størrelsen jeg ville ha tallet på forsiden, så printet jeg ut dokumentet i sort/hvitt. Brukte en myk blyant til å tegne/skravere etter konturene på tallet på baksiden av arket (kan være lurt å gjøre det opp mot et vindu, da er det lettere å se). Så la jeg arket med tallet over forsiden av kortet det jeg ville plassere tallene, og tegnet så etter tallene på rettsiden av arket, da fikk jeg risset opp strekene som jeg skjærer etter med en skapell. Det ble ganske ok.

Midtsidene i kortet er et vanlig hvitt A4-ark som jeg har laget en tekst på og printet ut. Alle arkene er i liggende A4-format som jeg har brettet ned til stående A5-format. I ryggen brukte vanlig sytråd og laget hull med synålen, og vips var kortet ferdig, så nesten litt proft ut :)

Tverrfaglig eksamen

Siste eksamen før sommeren er unnagjort. Det var en tverrfaglig eksamen der vi skulle bruke det vi har lært i løpet av året innen musikk, drama og forming. Oppgaven var å lage en surrealistisk fremføring.

Her er jeg kanin :)

I stykket er jeg en kanin. Jeg brukte en hvit heldekkende drakt, som en vanligvis buker når en maler med spraylakk, den var passelig posete for meg. Jeg laget også en stor rosa dusk til hale i samme rosafarge som sokkene jeg brukte. Det er lurt med sokker som har antiskli under, ellers aner jeg ikke hvordan det hadde gått på den glatte scenen. Hadde egentlig tenkt å ha kaninører, men siden jeg skulle stompe kompen (slå kollbøtte eller stupe kråke for de som ikke skjønner Bergensk) så droppet jeg det og heller bare laget musefletter med store hvite strikk. Til slutt så brukte jeg teatersminke og laget snute og værhår i ansiktet.


Vi var en gruppe på fem personer som løste oppgaven på tre dager med fremvisning på den fjerde. Det ble både utfordrende og lærerikt, men vi hadde det kjekt hele veien :)

Håndlaget "kunstbok"

Boken til venstre og mappen til høyre.

Denne våren var en av oppgavene i forming å lage en håndlaget bok. Vi skulle la oss inspirere av et dikt fra Kurt Johannessens bok «Dei andre situasionane», denne teksten skal være vårt utgangspunkt for uttrykket og helheten av boken vi skal utforme.

Jeg valgte (utdrag fra diktet);

«Han hadde denne samtalen med eplet. Det

vil seia det var eplet som stod for det meste

av snakkinga. Han blei meir og meir lyttande

medan eplet fortalde...»

Det første vi gjør er å lage en masse prøvetrykk med forskjellige teknikker, de beste resultatene fra dette skulle bli en del av innmaten i boken. Resultatet av trykkingen ble av en veldig varierende kvalitet, det var egentlig ikke så mange jeg ble helt fornøyd med, men jeg har erfart en del og ser nye muligheter med disse teknikkene.

Her henger noen av trykkene på tørk.

Vi ble presentert for en det forskjellige måte å utforme boken, forskjellige måter å binde inn og dekorere på. Jeg valgte til slutt å lage en liten "vanlig" bok og i tillegg en mappe som jeg kunne legge resten av trykkene som jeg ikke ville ha i boken.

På bildet over sees noe av det en trenger for å lage en bok. Linjal av stål, syl, skarpell, lim og et

godt underlag til å skjære på.

Fra innsidene i boken.

I ryggen bestemte jeg meg for å bruke et litt røft tau. Det tauet jeg hadde var ikke brunt nok så jeg farget det ved å legge det i litt kaffe. Jeg brukte Nobel-sying i ryggen på boken. Til slutt plasserte jeg trykkene jeg ønsket å ha med på annen hver side i boken. På siden før hvert bildet skar jeg ut motiver som; dråper, sol, måne, vind, krone - bildene og hullene er historiene som eplet i diktet til Kurt Johannessen forteller.