Noe forunderlig kan skje...

Her er Ida, glad og fornøyd, på vei til barnehagen med dukken.

For tiden er jeg ute i praksis i en barnehage, og i denne perioden skal jeg gjennomføre en dramaoppgave for de minste. Når jeg jobbet med oppgaven på skolen så tilrettela vi den for de eldste barna i en barnehage, men det var før vi visste hvilken gruppe barn vi skulle fremføre for. Så når jeg nå skulle fremføre dette måtte jeg endre ganske mye.

Temaet jeg ville ta opp var hvordan ser vi ut når vi er glad og hvordan ser vi ut når vi er lei oss. Jeg begynte først med å fortelle en liten historie som i korte trekk handler om Ida som nettopp hadde fylt tre år. I fødselsgave har hun fått en dukke som hun har ønsket seg lenge, og nå kan hun ikke vente med å vise den til vennen Kim i barnehagen. Hun er glad og danser på veien til barnehagen, og moren har problemer med å holde henne igjen for å få av henne klærne, før Ida begynner å lete etter Kim inne på avdelingen. Ida leter og leter, så kommer Ulla, en assistent, bort til henne og sier at Kim ikke kommer i barnehagen denne dagen. Da blir selvfølgelig Ida lei seg, i tillegg så tar Ulla fra henne dukken og sier at hun ikke kan ha den i barnehagen.

Jeg lurte lenge på om jeg skulle spille figuren Ida, om jeg skulle bruke en dukke, eller som jeg til slutt valgte, å tegne Ida. På den ene siden av arket tegnet jeg henne glad og på den andre siden tegnet jeg henne som lei seg. Etter å ha fargelagt og klippet ut figuren så laminerte jeg den slik at barna kunne ta litt i den. Dette gikk over all forventning, det så virkelig ut som barna klarte å leve seg inn i fortellingen og følte med Ida. Etterpå fortalte de ansatte om noen episoder som barna hadde opplevd i det siste hvor barna hadde vært glade eller lei seg. Og videre så viste vi voksne hvordan vi så ut når vi er glade og hvordan vi ser ut når vi er lei oss. Så avslutter vi med at barna får se hvordan de ser ut i speilet når de ser trist ut og når de ser glad ut. Både før og etter sang vi denne, og la til ett nytt vers.

Er du veldig glad og vet det?

Er du veldig glad og vet det, ja så klapp (klapp, klapp)
Er du veldig glad og vet det, ja så klapp (klapp, klapp)
Er du veldig glad og vet det, så la alle mennesker se det.
Er du veldig glad og vet det, ja så klapp.

Er du veldig glad og vet det ja så tramp (tramp, tramp) osv... 

Er du veldig glad og vet det ja så vink (vink, vink) osv... 

Er du veldig lei og vet det ja så grin (uhhu, uhhu) osv... 

Her er Ida lei seg.

Her ser vi på hvordan vi ser ut når vi er glad, eller lei oss.