søndag 27. januar 2013

Draw Something

Tegninger som jeg har tegnet kjapt med appen Draw Something på iPad og iPhone.

Så ble jeg bitt av basillen jeg også. Det er artig å bli utfordret på å tegne ting som jeg vanligvis ikke ville ha funnet på å tegne. En kan også få oppgaver som er ganske vanskelig å tegne, men heldigvis får en tre alternativer, og da har det stort sett gått greit.

Det er godt en ikke trenger å være god til å tegne, det har blitt noen rare streker av og til. Men de jeg har tegnet med har heldigvis skjønt hva jeg ville fortelle med tegningen :)

Les mer om appen her: Draw Something

torsdag 10. januar 2013

"Meg eier ingen" av Åse Linderborg



Før jul i fjor fikk gruppen som jeg er med i oppgaven å lese boken "Meg eier ingen" av Åsa Linderborg. Boken er egentlig utenfor pensum, men vi ble anbefalt å lese den likevel siden den var relevant i forhold til temaet vi skulle jobbe med i forprøven i pedagogikk denne uken. Jeg hadde i grunnen ikke hørt noe om Åsa Linderborg før jeg leste denne selvbiografiske romanen. Faktisk så liker jeg ikke å lese denne typen bøker heller. Men når jeg først var i gang så ble jeg grepet av fortellingen, og siden hun bare er ett år eldre enn meg så kunne jeg også sette meg inn i den tiden hun vokste opp. 

Og ja, jeg kan helt klart se at dette var en relevant bok i forhold til det å jobbe med barn, og jeg vil virkelig anbefale denne boken videre. Og nå er vi så heldig at Åsa er i Bergen, og i morgen skal hun ha en kulturtime på Høgskolen i Bergen, avdeling Landås. Gleder meg, jeg skal skrive hvordan det går etterpå.

Om boken (kilde):
Dette er Åsa Linderborgs fortelling om oppveksten med en alkoholisert pappa. Istedenfor å skrive en bitter bok forteller Linderborg med kjærlighet om faren, som ikke var i stand til å ta ordentlig vare på verken henne eller seg selv, men som likevel elsket henne. Linderborg jobber til daglig som kulturjournalist i svenske Aftonbladet. Dette er hennes første bok. Den ble en suksess både blant kritikere og publikum da den kom i Sverige og har fått stor oppmerksomhet også her hjemme.

«Meg eier ingen» er et nært portrett av forholdet mellom far og datter. Den gir et nostalgisk bilde av en barndom på 70-tallet og ser med kritisk blikk på klassesamfunnet. Åsa Linderborg er en av de som mener at klasseskiller i høyeste grad eksisterer i 2008. 
Boken hos Versal forlag.


Møte med Åse Linderborg, fredag 11. januar 2013 på Høgskolen i Bergen, avd. Landås.

Vi var tidlig ute, heldigvis, for salen ble kjapt fylt opp. Åsa Linderborg skulle bruke ca 45 minutter på å snakke om boken "Meg eier ingen". Først tenkte jeg ok, kanskje det blir litt kjedelig siden jeg allerede hadde lest boken, men hvor feil kan en ta?

Hun fortalte med en utrolig innlevelse, jeg fulgte med selv om jeg visste hva hun skulle si, for hun fulgte innholdet i boken. De som satt ved siden av meg hadde laptopen og iPaden på, og dillet med noe der i starten, men de måtte bare lukke og slå den av og følge med de også. Hun holdt på lengre enn de 45 minuttene hun skulle, men jeg følte ikke at det hadde gått så lang tid.

Etterpå ville hun svare på spørsmål. Først ble det spurt en del snille spørsmål, men etter hvert ble spørsmålene personlige og alvorlige, men på en fin måte. Temaet er jo alvorlig, hvor tidlig skal en gripe inn når det er omsorgssvikt, og når er det omsorgssvikt? Denne boken gir ikke svar på dette, ikke Åsa heller, men den er en gripende fortelling om en annerledes barndom. Vi som satt i salen ble vel enig om at hun hadde arvet fortellerkunsten av sin farfar. En liten hemmelighet røpet hun for oss i all fortrolighet også, men den skal jeg ikke røpe her :)

Godt nytt år :)

Illustrasjon: Anita S. Johannessen


Nå er vi allerede godt inne i det nye året, og jeg vil ønsker mine lesere ett riktig Godt nytt år!

Året mitt har fått en brå start, rett på med fremlegg og forprøver, men det går nå greit. Håper på å være mer aktiv innpå her, ser det har blitt færre innlegg enn det jeg hadde håpet på i fjor, men jeg satser nå på minimum en post i måneden fremover. Ikke daglig eller ukentlig, en må prøve å sette seg realistiske mål....så får vi se... kanskje jeg blir positivt overrasket til neste år :)